Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Velkommen til tipsbloggen Bli inspirert

På denne bloggen vil over 50 bibliotektilsette i Møre og Romsdal dele bok- og filmtips med deg. Du vil finne nye tips kvar veke! 

Bloggen er i stor grad bygd på dugnad og delingskultur mellom folkebiblioteka i fylket. Dette gjer det mogleg også for små bibliotek å ha aktive nettsider. Sidan ein mellom dei tilsette finn ulike tungemål, vil du på desse sidene finne tekstar på både bokmål, nynorsk, svensk og dansk... 

Vi håper at du vil la deg inspirere! Du kan velje kategori i menyen til venstre.Nedanfor ser du dei nyaste boktipsa som har blitt lagt inn.

Hege Østmo-Sæter Olsnes:

Rot og Bjørne tegner

Illustrasjon Rot og Bjørne tegner

Bestevennene Rot og Bjørne liker begge to å tegne. Men det er ikke alltid så lett å gjøre ting sammen.

De to vennene gir oss et innblikk i hverdagshistorier som vi alle kan kjenne oss igjen i. Boka har enkelt språk som også de yngste barna kan forstå.

Del på facebook
Ole Mathismoen og Jenny Jordal:

Grønne greier

Grønne greier

Dette er en lærerik, fargerik og omfangsrik bok om natur, klima og miljø. Tenk om lærebøker hadde blitt skrevet etter denne malen! Boken kan i alle fall med hell brukes som supplement til naturfagsboken. 

Mathismoen og Jordal står bak miljøtegneserien Grønne greier i Aftenposten junior, og de har nå laget en bok for barn i alderen 8-12 år basert på tegneserien.
Bokens form veksler mellom tegneserie, faktasider, myldretegninger og quiz. Sistnevnte oppsummerer hvert kapittel, og oppfordrer til å utfordre voksne! Og kunnskapen barna sitter igjen med etter å ha lest om for eksempel artsmangfoldet i urskog kan nok sette enhver voksen på prøve. Quizene fungerer også som en motiverende variant av lærebøkenes kontrollspørsmål. 
Dette blandingsformatet fungerer fint, da det pirrer både sanser, nysgjerrighet og interesse hos leseren. Her er tunge, lange faktatekster byttet ut med variasjon og humor, men uten at det går på bekostning av faglig innhold. 

Del på facebook
Göran Tunström:

Juleoratoriet

Bok-cover: Juleoratoriet

Det er så mange fine romanar å velje i, så enkelte blir liggande på vent. Ein som eg har hatt «på vent» i årevis er Juleoratoriet av Göran Tunström. Men dette er verkeleg ein roman det er vel verdt å ta fatt på!

Handlinga finn stad i Sunne i Värmland, i dei harde 1930-åra. Den driftige bondekona Solveig er sentrum i familien Nordensson. Høgt elska mor for Eva-Liisa og Sidner. Ei kone Aron kunne vere stolt av. Ei fri kvinne som ikkje kjenner seg bunde av bygda sine konvensjonar. Ho vaks opp i Kansas, og kom med nye skikkar frå Amerika - mellom anna kyssing midt på dagen! Naboane blir ikkje flaue, men lar seg inspirere: «Nå skal du få smake noe fra Amerika!» sa dei, og omfamna ektefellene og kjærastane sine midt på blanke føremiddagen. Og frå heimen deira strøymer det musikk frå både grammofon og piano.

I ti år har Solveig og kyrkjekoret i Sunne arbeida med å øve inn Johan Sebastian Bachs Juleoratorium. Takt for takt, del for del har dei arbeida seg gjennom verket. Det er to månader igjen til den store konserten der ho skal vere solist. Men det blir ingen konsert. For Solveig døyr allereie på side 18.

For mange går både musikken og livet no i stå. Ektemannen Aron, sonen Sidner og barnebarnet Victor som kjem til verda mange år seinare – alle blir dei prega av dette tapet. Korleis skal ein leve vidare etter eit slikt tap?

Romanen byr på eit rikt persongalleri, også  kjente namn som Selma Lagerlöf og Sven Hedin – svensk forfattar og oppdagingsreisande. Lesaren blir tatt med på reise heilt til New Zealand. Og sjølvsagt går Johan Sebastian Bachs «Juleoratoriet» som ein raud tråd gjennom heile romanen.

Göran Tunström fikk Nordisk Råds litteraturpris for denne fantastiske romanen i 1984. Den er også filmatisert.

Del på facebook
Monica Bjermeland:

63 måtar å elske deg på

63 måtar å elske deg på

 

«-Pappa er ikkje far din.Orda dett ut av munnen til mamma som om dei er heilt vanlege ord, heilt vanleg språk, liksom. Ho kunne like gjerne sagt: Kan du sende meg kvitosten?»

Dette er orda som forandrar livet til ti år gamle Gabriella. Til då var ho ei heilt vanleg norsk jente, med heilt vanlege foreldre. Norske foreldre. Ho var norsk. Trudde ho. Kva no? Er ho framleis norsk? Er ho tyrkisk, slik som faren? At desse orda til mor er starten på ei jakt etter Gabriella sin eigen identitet, er nok innlysande. Vi kan også røpe at Gabriella ikkje berre møter opne armar i møtet med sin biologiske far. Jakta etter identitet inneber også å prøve å forstå ein kultur, eit land og eit styresett som er så ulikt det vi kjenner. For å forstå faren, må Gabriella også forstå kvar han kjem ifrå. Boka har mange lag, utan at det blir forvirrande. Identitet står nok som hovedtema. Men Gabriella si historie er også historia til dotter hennar, det er også hennar røter det er snakk om her. Alt heng saman med alt, seier ein gjerne. Vi får innblikk i eit Tyrkia som er langt frå badestrender, sol og brune, blide turistar. Korleis eit regimes undertrykking og uro påverkar folket som bur der, som flyktar i håp om eit betre liv, men som på ny møter undertrykking, blir også ein del av Gabriella si historie. Språket i romanen er også verdt å nemne. For det første er han skriven på klingande nynorsk. Måten det usagte, det ein berre tenkjer, og av ulike årsaker ikkje får seg til å seie, blir formidla på, er finurleg.  Frampeik og hint skapar interesse. Skildringa av personar, rørsler, stemning og miljø gjer det heile så levande for lesaren, at luktene og lydane formeleg fyller rommet. Det faktum at fleire anmeldarar har funne fram høgste tal på terningen, er ikkje merkeleg, og vi kan berre slutte oss til dei strålande kritikkane denne debutromanen har fått.

Del på facebook
Anne Cathrine Bomann:

Agathe

Agathe

Hovedpersonen i «Agathe» er en mannlig psykiater som snart fyller 72, og har tenkt å pensjonere seg. Dette foregår i en liten by i Frankrike for en god del år siden (1940- eller 50-tallet kanskje?). Det er en liten privat praksis som kun består av denne psykiateren og hans sekretær, som holder rede på alt av journaler og passer på at alt er på stell på kontoret. Han har hatt en lang karriere, han er sliten og lei av pasientene sine og alle problemene deres. Mange av dem virker som de kommer til ham bare av gammel vane, de snakker og de snakker, men det kommer lite ut av det.

Men så skjer to ting på en gang. Han får en ny pasient, mot sin vilje, han skal jo snart pensjonere seg, så hva er egentlig vitsen? Men denne pasienten, Agathe, insisterer på at hun trenger hans hjelp, og hun vil bare gå hos ham. Det blir for vanskelig å si nei til henne. Og hun viser seg å bli en pasient som skal gjøre et inntrykk på ham, på flere måter. Samtidig blir sekretæren hans sykemeldt. Og han vet ikke hvorfor, til tross for at hun har jobbet for ham i over 30 år, har de alltid hatt et utelukkende profesjonelt, distansert forhold, der de ikke snakker med hverandre om noe som helst personlig. Det har nesten ikke skjedd før at sekretæren har vært borte, og det tar ikke lang tid før ting begynner å rakne på den lille klinikken. Journalene hoper seg opp i stabler, ingen tørker støv eller vanner blomster. Psykiateren selv teller dagene til pensjonsdagen, men han gleder seg ikke, tvert imot rammes han av plutselige angstanfall, han blir mer og mer motløs og frustrert.

Vi skjønner fort at han er en veldig ensom mann, og at all angsten og uroen han kjenner på er utløst av tankene på den kommende pensjonisttilværelsen. Han har ingen plan for hva han skal bruke dagene til, ubevisst er han nok veldig redd for å bli enda mer ensom og fortapt den dagen han står der og pasientene ikke trenger ham lenger. Han vet ikke hvem han er uten yrket sitt, han har ikke giftet seg og fått sin egen familie, eller brukt tid på venner, i sosiale sammenhenger er han ganske ubehjelpelig. Han setter ikke ord på disse bekymringene, men det kommer tydelig fram for eksempel ved at han har mange negative tanker rundt behandlingen han gir pasientene sine, han tror ikke han klarer å hjelpe dem og har dårlig samvittighet for at han ikke klarer å engasjere seg nok i skjebnene deres. Men de korte beskrivelsene av noen av timene han har, viser at han tar feil, han er slett ingen dårlig psykiater. Han stiller de riktige spørsmålene og gir mye bedre hjelp enn han tror selv.

Dette var en nydelig liten roman! Kort, men presis og mettet med mening, og en hovedperson som jeg fikk stor ømhet for. 

Del på facebook
Peter Brown:

Den ville roboten

Den ville roboten

Etter en voldsom storm kastes en kasse i land på en øde øy. Inni kassen er roboten Rozzum 7134. Ved en tilfeldighet aktiveres roboten, hvis kallenavn er Roz.

Dyrene på øya har aldri sett noe lignende før. De blir redde og kaller Roz et monster. Roz er også usikker på dette nye stedet, men er utstyrt med teknologi som hjelper henne med å finne ut av ting og finne løsninger.

Det skal vise seg at Roz og dyrene kan ha nytte av hverandre. Roz lærer også at ved å være hyggelig og hjelpsom, får hun venner.  Hun gjør robotstemmen sin så vennlig som mulig, og snart ser de andre dyrene at hun ikke vil dem noe vondt.

Et veldig spesielt forhold oppstår når Roz kommer i skade for å ødelegge et gåsereir med mor, far og noen små gåseegg. Kun ett egg kommer levende fra uhellet,og den stakkars ungen i egget har blitt foreldreløs. Roz tar på seg foreldreansvaret for Blanknebb. Nå må hun også lære hva det vil si å være en god mor.

Boka lå i 40 uker på bestselgerlistene i USA og har blitt spådd å bli en klassiker. Den er super som høytlesningsbok, så bare finn din vennligste robotstemme og kos deg sammen med 5-, 10-, eller 13-åringen, for denne boka har ingen øvre eller nedre aldersgrense.

Del på facebook
Bok-cover: Skilpadder hele veien ned

Aza Holmes lid av OCD, Obsessive-Compulsive Disorder, og kjent som tvangslidingar. Ho har rett og slett sjukeleg angst for bakteriar, og driv med sjølvskading i liten skala, i tillegg til at ho er 16 år, med alt det drar med seg av problemar. Ho har ei bestevenninne, ei mor som bryr seg, ein terapeut som gjer sitt beste og ein gamal bil ho har arva etter far sin som døydde då ho var 8 år, han heiter Harold, bilen altså.

Dette er ei kjærleiksbok og ei forteljing om vennskap, om angst, og om det å være 16. Når alt det viktige er livsviktig og alle som ikkje forstår er mindre intelligente, spesielt dei vaksne. Det er ei veldig fin bok, skreve for ungdom, men absolutt lesverdig for vaksne og. Ei historie som blir hos deg lenge etter at du er ferdig med siste kapittel.

Forfattaren har skreve fleire ungdomsbøker før og har solgt enormt bra. Han har lagt mykje av seg sjølv i boka og fortel om OCD frå eit sjølvopplevd perspektiv. Når han beskriv korleis tankane spinn rundt i negative spiralar når angsten kjem, er det så ein kan kjenne han komme krypande. Språket er levande, karakterane gjenkjennelege og ekte og boka går rett til hjarterota.

Del på facebook
Ingvar Ambjørnsen:

Ekko av en venn

Ekko av en venn

Det er lenge siden vi har hørt fra Elling nå, og endelig er han tilbake!

Han ankommer sin nye bopel en høstdag, klar for å starte et nytt kapittel av livet sitt. En sokkelleilighet hos en eldre enke er hans nye hjem. Han får installert Internett, men neimen om han skal bli en av dem som er fullstendig oppslukt av sosiale medier! Eller ... jaja, under falsk navn, kanskje? Så hva har skjedd siden sist? Dette får vi bare små hint om, men vi forstår at det raknet litt for stakkars Elling etter at moren hans døde. Han har også mistet sin venn Kjell Bjarne, og som vi vet er også Alfons Jørgensen borte. Så Elling har nok måttet bruke noen år på å komme til hektene igjen. Ekko av en venn er en bittersøt beretning om en ensom mann, som med sine herlige særegenheter vekselvis spankulerer og luter seg gjennom tilværelsen. Det er ikke til å unngå at Per Cristian Ellefsens skikkelse fra filmene er med deg gjennom boken, og det er bare å humre seg gjennom denne fornøyelsen av en fortelling.

Del på facebook
Bjørn Vatne:

Nullingen av Paul Abel

Bok-cover Nullingen av Paul Abel

Dystopiar og science fiction har aldri vore heilt mine sjangrar, men da sunnmøringen Bjørn Vatne, tidlegare journalist i Sunnmørsposten og noverande leiar av Ålesund litterære salong ga ut Nullingen av Paul Abel i fjor, bestemte eg meg for å gjere eit forsøk.

Handlinga i romanen er lagt til 2060-talet, omkring 200 år etter Darwin. Lundefuglen er utrydda, brus og anna sukkerhaldig drikke er forbode som følgje av sukkermangel, forureining og klimakrise har herja og ført med seg så mange stormar at ein heilt har gått tom for både kvinne- og mannsnamn å gi dei. Ålesund er blitt ein fortetta og i stor grad forfallen by, og her bur vår mann, Paul Abel (42). Han  er professor i biologi ved NTNU Ålesund, og idet romanen tek til, skal kona Astrid starte i ny jobb som tingrettsdommar i Tinghuset.

Som dei aller fleste følgjer Astrid med i tida og har fått operert inn sjalken. «Den transkraniale sjalken var påført hjernebarken hennes som et atomtykt lag av grafén, en hjelm på innsiden av hodeskallen, puslet saman bit for bit av mikroskopiske roboter som ble sprøytet inn gjennom et millimeterstort hull i kraniet». Informasjon, kjensler og opplevingar blir spreidd ut til folk gjennom sjalken, den fungerer som sonekort på bybanen, stemplingskort ved universitetet - og telefon. For å nemne noko. Men den samlar også inn og lagrar informasjon om kva som går føre seg i hovudet på enkeltmennesket. Paul nektar å gi slepp på den gamle handhaldne varianten, som ikkje lenger blir oppdatert. Det gjer han ikkje ustraffa. Og så blir makta i landet - ved eit nærmast umerkeleg statskupp - overtatt av miljøpartiet Pan-etisk forbund, med den karismatiske leiaren Jan Rotgers i spissen.

Eg blei altså gledeleg overraska. Ikkje berre fordi det er interessant å få heimbyen skildra med framtidsauge, men dette er rett og slett god litteratur med mykje kreativitet både i språk og innhald. Ein til tider svært humoristisk dystopi, med islett av urovekkjande refleksjonar som innimellom får lesaren til å stoppe opp med ei litt ekkel kjensle av at framtida slett ikkje berre ser lys ut…

Del på facebook
Fra livet ved kysten : kva gjer du på?

Her viser Roaldsnes oss mange av skattane vi har rett "utanfor stoveglaset" her i nordvest. I staden for den vante turen i butikken, kvifor ikkje heller fange middagen sjølv?

Finn Arne Roaldsnes er busett på Vestnes og har røtene sine ute på Nordøyane. Vi får følgje Roaldsnes gjennom eit heilt år, der han haustar av det naturen byr på både til lands og i vatnet. Kanskje er mykje av kunnskapen om korleis vi utnyttar naturressursane rundt oss i ferd med å bli borte. Korleis lagar ein vin av bæra i skogen? Kva med å lage krabbefest av eigen fangst? Her finn du oppskrifter og framgangsmåtar, rikt illustrert med flotte fotografi. Då vert det ikkje så farleg å prøve sjølv!

Naturen langs kysten får på denne måten sin velfortente takk for maten og for opplevingane den gir oss. 

Heftet er tospråkleg, med tysk omsetjing. Seinare vil også engelsk og kinesisk utgåve ligge føre, og fleire språk er aktuelle. 

Personleg har underteikna også ønske om at det vert TV-serie av dette!

Del på facebook

Opningstider (gjeld ikkje sommartid, sjå aktuelt)

Måndag  11.00  - 16.00
Tysdag 11.00 -   19.00 
Onsdag 11.00 - 16.00
Torsdag 11.00 - 19.00
Fredag 11.00 - 16.00
Laurdag 10.00 - 14.00

 

Kontakt

Tlf.: 71 26 28 80
Fax: 71 26 27 16
Epost: frana.bibliotek@frana.kommune.no

Vi blir inspirert av